Det er ikke alltid man har muligheten til å virkelig gjøre alt for en kunde, men når man har det... Gjør det! Var en kunde som virkelig var i beita! Det hadde blitt noe kluss med planleggingen av helgens baby shower, og det HASTET med å få bleiekake og pynt i hus. Jeg hadde faktisk mulighet den dagen til å kjøre to timer for å levere det personlig til kunden. Vet ikke hvem som ble mest glad... Men kan jo si så mye som: Når man gjør det lille ekstra, får man det lille ekstra! Kilde: SnapChat @dinbabyshower
Det er ikke alltid jeg kan strekke meg så langt... Men når jeg kan det, er det ingenting som gleder meg mer! Jeg har de beste kundene, jeg bare vet det! Gjør det lille ekstra i dag du også :) For dere som har fulgt meg, vet dere at jeg er mer enn middels kreativ! Det er derfor jeg liker å gjøre forskjellige ting. Sang og skuespill er noe som også står hjertet mitt nært. Var så heldig at jeg fikk lov til å være med i serien "Han heter ikke William", som går på Tv3, Viaplay og Viafree. Er ikke det å være synlig på skjermen som er det viktigste for meg, men å få være med å lære mer om tv produksjoner og få en bit av magien på sett. Her igjen, får man være kreativ sammen med andre kreative og herlige mennesker. Jeg elsker det! Det er også gøy å være med på prosessen fra filming, premiere til at det vises på tv ferdig klippet. |
Som de aller fleste har fått med seg, var det Halloween forrige uke... Jeg har alltid vært litt mer for julebukk, men i år var første gang mini assistenten var stor nok, og ville ut å gå. Da tenker jeg at det skal gjøres med stil! hehe. Ettersom hun utfordret meg til å være heks, måtte det gjøres 100%! Vi gjør ingenting halvveis... Vi gjør ingenting halvveis |
Ja, de voksne må selvsagt kle seg ut de også! hehe. Det er jo halve morroa;)
Takk til alle som gjorde dagen magisk <3
Løsningen er faktisk (som regel) veldig enkel! Skriv det ned! Det er undervurdert ... Grunnen til at det hjelper er fordi du da får alle tankene ned og kan sortere de. Når man kun har de i hodet kan det virke som et stort virr varr, og det kan være vanskelig å få et helt bilde på hva som faktisk må gjøres og hvordan man skal prioritere.
Jeg gjør det ofte, for det er MANGE ting som skal gjøres hver dag. Så dette er et enkelt og meget effektivt verktøy!
Prøv det da vel ;)
Man ønsker ikke å kaste bort et år på en strategi man tror er bra... Men må vite om det fører til den ønskelige veksten..
Det er utrolig mye å skulle holde styr på når det blir mer avansert enn å ta måneds regnskapet..:
Salgsrapporter
Mva innsendinger
Tolldeklerasjoner
Lønninger
Skatt
Arbeidsgiveravgift
Feriepenger
og ennå mer arbeidsgiveravgift...
Så er det en firmakonto, og en skatte konto.. Så er det å sette over de riktige beløpene, og trekke de riktige beløpene fra riktig konto.
Det burde ikke være så komplisert heller, at noe skal gjøres hver måned og noe annet hver andre måned... Men jeg kan love deg at for en som ikke er regnskapsfører, krever det faktisk en ganske grei dose fokus! Herregud.. Alt for januar og februar må da gjøres i mars, med forfall i april.. Mars og april må gjøres i mai med forfall i mai osv.. Men så kommer vi til sommeren og da er det helt andre forfallsdatoer SELVFØLGELIG haha!
Ja jeg må le! For det er for meg nå litt som å prøve så godt jeg kan å aktivere de riktige hjerneceller til rett tid. Jeg "trøster" meg selv med at om noen år er det sikkert så innarbeidet at jeg ikke trenger å tenke i det hele tatt haha. Det som er positivt med det da, for vi må alltid finne det positive i ting, er at det er super trim for hjernen! Og hjernetrim DET liker vi.
Så da er det bare for meg å fortsette med å sette hjernen min i fokusboblen, og ønske dere en strålende dag;)
1/7-17 var vi leid inn til å synge i en vielse på stranden på Villa Malla... Vi har fått æren av å få synge i mange brylluper der nå, og det er like magisk hver gang! Rammene for bryllupene er helt fantastiske, ettersom du føler at du er på en stillehavsøy i det du trer inn på området.
Ca 1 time før vielsen blir stranden tømt for mennesker og raket, slik at den bli plettfri.
Og nå kommer vi til sannheten om hvordan vår utsikt er på en dag på jobben på Villa Malla! Hvem skulle tro at det fantes en sånn perle ca 1 time fra Oslo?
Samtidig som det er høytidelig å gifte seg på stranden, pleier det å få et mer personlig preg i forhold til at brudeparet selv setter rammene. Dette gjenspeiler seg i musikken de velger. Det er som vi pleier å si til paret, velg sanger som virkelig betyr noe for dere, så kan vi gjøre om preget på låten etter deres ønske. Da får man, sammen, være veldig kreative og spesialdesigne sangene til den store dagen! Elsker jobben min!
Ønsker du musikk til ditt bryllup, julebord, bursdag, jubileum selskap e.l, setter vi stemningen med den musikken dere måtte ønske!
For de som følger meg på SnapChat #dinbabyshower, fikk i dag med seg at jeg fikk utfordringen å stripe og klippe et helt sinnssykt hår! Jeg er verken frisør eller stylist, men har en tendens til å få utfordringer jeg overhode ikke har noe peilig på hvordan jeg skal løse..
Dette gjenspeiler seg vel stort sett på ALLE plan i livet mitt, på godt og vondt. Men det er jo litt i min ånd, for det er ikke innenfor komfort sonen magien skjer... Det er utenfor. Det er der man kan få strekket seg til å bli bedre. Jeg mener ikke bedre på bokstavevigtalt å stripe hår, for det er ingen egenskap jeg MÅ ha. Det jeg derimot MÅ ha er evnen til ikke å unngå å gjøre ting fordi jeg ikke har gjort det før, eller ikke er en mester i det.
Det som var litt morsomt var at jeg på SnapChat hadde lagt ut videoer om utfordringen. Da venninnen min kom, og jeg forteller henne at hun må tåle å blir Snappet, og tar opp kameraet sier hun: "jeg skjønner ikke hvordan du klarer å være så avslappet foran kameraet...".
Der igjen handler det om å gå ut av komfort sonen. Etter at man har gjort det mange nok ganger blir det bare naturlig. For man skal jo ikke være noen andre enn seg selv. Tørre å vise seg frem. For i min jobb må jeg skille meg ut fra "konkurrentene" mine, og jeg er villig til å gjøre det lille ekstra og utfordre min komfort sone.
Det som er litt interessant er at jo mer du utfordrer deg selv, jo mer mestringsfølelse og glede kjenner man. På en måte blir man redd for mindre ting også. For når man over mange år, hver dag, gjør ting man egentlig ikke liker så godt... Da ser man på følelsen av å ikke like det, som en følelse som man vet at man blir enda litt bedre av og det er jo i grunn en positiv følelse. Ja, man hjernevasker seg selv på en positiv måte ;)
Derfor lagde jeg en ny youtube video i samme slengen:) For hva er vel bedre for kundene mine, enn å kunne få en nærmere titt på produktene de kanskje ønsker å kjøpe...
Jeg vil iallefall gi det lille ekstra, og være genuin i det jeg gjør. Håper dere liker videoen!
Derfor valgte jeg å opprette YouTube kanalen "Gründeren". Der skal jeg gi noen enkle råd & tips til hva man bør tenke på. Det er den usminkede sannheten, hvordan det virkelig er. Ofte får man en oppskrift på hva man skal gjøre, men ofte blir hele bildet vist. Jeg ønsker å kunne vise alle nyansene.
Under ser du den første av videoene, som tar for seg idé stadiet. Håper den faller i smak!
Skulle du ha andre spørsmål er det bare å ta kontakt så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan:)
Så hvis vi ikke tørr å kjenne på drømmen, hvordan skal vi da kunne vite hva vi faktisk brenner for?
Se for deg at du ikke har noen begrensninger, da mener jeg INGEN! Hva er det første som dukker opp? Kjenn litt på det, hvordan følelser vekkes inni deg når du tenker på det? Så kan du dra den litt lengre... Se for deg at du har kommet dit og at det er en del av livet ditt her og nå. Lukk øynene. Hva ser du rundt deg? Hvordan føles det? Hører du noe? Bare vær der og observer.
Den følelsen man får når man tørr å tillate seg å bli i ett med drømmen, uten begrensninger, er en veldig god følelse. Det er den følelsen de menneskene som når langt, har inni seg så godt som hver dag. Det er den som drar deg videre når de tøffe dagene kommer, for de vil komme. Men selv om man møter på ekstreme utfordringer er det å gi seg, aldri et alternativ, for man vet hvorfor man gjør det. Og som jeg har skrevet før, "man må trenge å nå målet, like mye som man trenger luft for å leve". Da er det selvsagt ikke et alternativ å slutte, men man finner måter å komme dit man vil.
Har en venninne som lenge hadde hatt en drøm, en dag bestemte hun seg for å gå for den. Men etter kort tid sa hun at hun ikke lenger visste om det var det hun ville... Hun visste ikke om hun hadde lyst til å ofre alt hun måtte for å nå drømmen. Det er også helt greit! Da har hun prøvd, og funnet ut at det ikke var hennes lidenskap likevel. Hun prøvde. Hun kommer aldri til å angre på at hun ikke hadde testet det ut, hun lærte bare at det ikke var det hun hadde lyst til.
Vi må ikke være så redde for å feile, for når man prøver så lærer man. Og gründerlivet er heller ikke for alle, og det er også helt greit. Det å følge drømmen er ikke ensbetydende med at man må bli gründer. Kanskje ønsker du å bli den beste sykepleieren du kan være, ta videreutdanning, kurser eller få en annen stilling. Kanskje du til og med føler at du er på helt riktig sted men vil bli enda bedre på det du gjør. Eller kanskje du har lyst til å skifte retning og jobbe med noe helt annet.
Alt er greit! Det eneste som er viktig er at du tillater deg selv å gjøre det du er ment til å gjøre.
- Adresseavisen
Norge roper HØYT om at de ønsker seg flere gründere og at flere burde satse... Da sitter jeg igjen som en STORT spørsmålstegn!?!
Hvordan i alle dager kan de si at det er for få gründere, når de på ingen måte legger til rette for det? For det ligger dessverre ikke til rette for at du skal kunne klare det. For man kan ikke si at ni av ti gründer ideer er så dårlige at de går nedenunder og hjem. Man kan heller ikke si at ni av ti, ikke har det som kreves og ikke "gidder" å gjøre jobben som skal til. Så hva er grunnen til at tallet er så høyt?
En faktor tror jeg er resurser. For hvordan skal man klare å overleve startfasen, når det er så utrolig vanskelig å få litt starthjelp? Startfasen er ikke bare 1 år, ikke 2 år men kanskje opptil 5 år! Da sier det seg selv at man enten skal ha ganske mye midler oppspart, for å slippe å selge huset og ha mat på bordet.
Så ja man må brenne for det man gjør og jobbe beinhardt over en lang periode, før man begynner å tjene penger. Men hva med tiden frem til man har fått firmaet opp å stå?
"– Gründer er blitt et moteord det nesten går an å bli kvalm av"
Gründer Bjørn André Fløtre (artikkel i Dagens Næringsliv)
"– En er alltid giret når man begynner som gründer, men hovedutfordringen er å opprettholde den motivasjonen"
Iben Christiansen (artikkel i Dagens Næringsliv)
Ja det finnes noen støtteordninger, men disse er som regel veldig spesifikke på hva du må jobbe med og innenfor, for at du skal kunne vinne frem i en søkeprosess. Utenom det er det også vanskelig å få noe støtte. Så man må belage seg på noen tunge år ikke bare mentalt men også økonomisk. Er du villig til det?
Det litt "morsomme" oppi det hele er at hvis du har klart å stå løpet ut i startfasen, og bedriften begynner å gå bra... DA får man blest, da får man store ord om hvor flott det er, men det er ikke mye støtte å få i den tyngste perioden når man faktisk hadde trengt det mest.
"I was an overnight success all right,
but 30 years is a long, long night"
-Ray Kroc
Derfor er det veldig viktig å spørre seg selv, "er jeg villig til å sette alt til side og gi alt, ikke få mye igjen, i 5 år... Før jeg kanskje ser at jeg kan leve av det?"
Jeg vil avslutte med en quote:
I dag vil jeg ta dere med inn i den veldig personlige delen av det å være gründer... "Tid". Høres kanskje ikke spesielt personlig ut, men det er det man fyller tiden sin med..
I går spurte en venn av meg om når jeg fikk tid til å koble av, etter som jeg jobber så mye og er alene med assistenten. Svaret mitt var at det gjorde jeg når jeg jobbet. For når jeg jobber føler jeg at jeg kan koble av, nyte det jeg gjør og se resultater av det jeg har gjort. Jeg føler også at det er tiden hvor jeg kan være helt meg selv uten at noen skal ha noen innvendinger eller meninger om det jeg gjør. Jeg bare eksisterer i min transe boble og koser meg i min verden.
Skjønner at det kan være litt vanskelig å tro på. Men jeg fortsatte svaret mitt med at, om jeg hadde hatt en A4 jobb hvor jeg hadde jobbet halvparten av timene jeg jobber idag, da hadde jeg ikke klart det like bra. ALT ligger i lidenskapen. Det er virkelig en fantastisk erfaring jeg sitter igjen med. For når ting stormer, setter jeg meg ned og lar kreativiteten løpe løpsk. Helt til jeg finner et nytt prosjekt jeg blir oppslukt av, som fører til at Din Baby Shower blir ennå bedre.
For meg er dette helt magisk og jeg vil ikke bytte det mot noe i hele verden. Jeg og assistenten er lykkelige med det. Men det er en liten hake ved det livet jeg har valgt å leve... Det er de andre menneskene rundt meg. Det er ikke alltid lett å forholde seg til et menneske som vil være alene i en boble, og alltid har nye og større prosjekter på gang. For etter at jeg har hatt en ekstremt travel periode, tenker mange at det kommer en roligere en. Det er det det ikke gjør... For jeg er alltid på leting etter måter å bli bedre på og nå nye mål. Så det å innfinne seg med at jeg alltid kommer til å ha et ønske om å ha mange baller i luften, kan være utfordrende. Har mange ganger fått tilbakemeldinger som "gleder du deg ikke til om 5-10 år, hvor du kan trekke deg tilbake å jobbe mindre?". Saken er den at jeg vil ikke jobbe mindre, det er jo ikke en "jobb", men en passion en lidenskap. Hvem hadde gledet seg, og valgt å bruke mindre tid på det?
Man velger bort mye i livet ved å ta et valg om å gjøre det man elsker og gi alt til det man gjør. Mange faller fra, noen kan ikke fatte og forstå hvorfor man gjør det man gjør, og mener jeg burde å ha balanse. Men jeg har funnet min balanse, og det har gått opp et lys for meg den siste tiden. Jeg må slutte å prøve å tilfredsstille andres behov om hva som er riktig for meg. Det er virkelig ikke lett, men det er viktig for meg at jeg kan leve det livet jeg ønsker.
Må tilføye at det ikke er sånn at jeg ikke kjenner på at det er tungt å "miste" noen mennesker ut av livet ved de valgene jeg tar, men jeg kan ikke leve på andres ønsker av hvilken versjon de syns jeg skal være.
Jeg er meg på godt og vondt, og det er helt greit...
Med det ønsker jeg deg en magisk helg, fylt med den gleden du måtte fylle den med:)
Vi går nå inn i en tid hvor vi er fullbooket. Jeg føler meg så heldig som kan jobbe som sanger og med et eget firma. Et drømmesenario, og det er livet mitt..!
" Andre kaller det drømmer, jeg kaller det virkelighet!"
For noen uker siden ble vi leid inn til en bursdag, og stemningen var på topp! Spillejobben skulle vare i ca 3 timer men når vi skulle takke for oss og ta den siste sangen, kommer han som har leid oss inn. Han sier at vi ikke kan gi oss nå, og om vi kunne være så snille å fortsette litt til. Så hva skjer da?
Jo, vi tok en power pause for å hurtiglade batteriene, og kjørte på med et sett til. For en fest!
Vi skreddersyr repertoar til hver jobb, og når vi har våre egne konserter, er ikke låtene valgt ut tilfeldig. Jeg tror at de som virkelig kjenner oss, fort hører hvor vi er i livet eller hva vi har vært gjennom. For oss er det viktig at vi kan formidle et budskap! Men for at de som hører på oss skal kjenne at en låt gjør noe med dem, må låten ha gjort noe med oss først. Derfor er vår lille hemmelighet at det alltid er et dypere budskap i det vi velger.
Det skal også utallige timer med øvinger til. Latter og frustrasjoner, før sangene sitter. Hvordan følelse og energi skal sangene ha? Hvordan oppsettet skal være på spillejobben/konserten for å få den stemningen vi ønsker? Alt utstyr skal på plass. Lyd & lys. Gå inn i en boble før vi skal på, slik at man kan tilpasse seg den enkelte jobben, og gå på scenen med super-fokus (denne boblen starter som regel på morgenen). Så skal jobben utføres med glans. Men det slutter ikke når scenelysene slukkes, vi har gått av scenen og utstyret er rigget ned.
Det er så mange inntrykk og tanker som spinner rundt i hodet, og man er fylt opp av adrenalin. Som regel kan det ta timer før man "lander". Da er det ubeskrivelig godt å ha et menneske som virkelig forstår hva du går gjennom. En man kan dele alt med. Denne personen er for meg Wibecke!
"Uansett hva som måtte dukke opp, fikser vi det sammen. Sammen er vi dynamitt!"
Jeg tror de fleste sangere har drømt om sin egen julekonsert, det gjorde vi også. Vi begynte å lufte tanken i 2014/2015, og som på alle andre arenaer tenkte vi "hvorfor ikke?". Om det så bare kommer 10 stykker på konserten, så kan vi gi de 10 en flott konsert. Vi ønsket at alle skulle ha muligheten til å få med seg konserten, så vi valgte at vi ikke ville ta inngangspenger, men at de heller kunne gi det de ønsket etter avsluttet konsert. For oss handler det ikke om penger, men å kunne spre glede, et budskap til ettertanke og å inkludere alle. Vi hadde ikke valgt ut et repertoar proppet med kun julesanger, for julen handler om så mye mer. Mange syns julen kan være en vanskelig tid også, så vi valgte at den røde tråden skulle være at publikum skulle få et "pusterom" i førjulstiden.
Vi var faktisk ganske tøffe, for vi booket ikke bare en kirke men TO. Må jo si vi var spente på om det kom til å komme noen. Utstyret var rigget opp, kirken var fylt opp av stearinlys, scenelysene var på, lydsjekken var tatt. Nå var det bare å gå bak og vente... Det tok ikke lang tid før kirken var fylt med en deilig summing. Vi så på hverandre. Det er ikke bare 10 stykker der ute!
Vi fylte begge kirkene:) Siste konserten var det faktisk folk som måtte stå. Tilbakemeldingene var over all forventning! Tror ordet som best beskriver følelsen man sitter igjen med er ydmykhet. Det å klare å levere låter som får publikum til å smile og gråte... Da så vi at vi hadde klart å formidle det budskapet vi ønsket å dele.
Er det en ting vi kan love, så er det at vi igjen skal levere en annerledes julekonsert, hvor man kan sette seg tilbake, lukke øynene og bli tatt med på en reise med deilige toner;)
I dag har jeg jobbet en del mot Snapchat. Dette er en "profil" eller mediet hvor jeg viser mer "bak kulissene". Har alt fra de nyeste produktene, livet som gründer, hverdagslivet og du får være med på sangjobber m.m. Ja her får man et mer komplett bildet av hvordan livet er. Det er veldig hyggelig å kunne dele det med følgerne våre, og at de kan dele hverdagen sin med oss.
For dere som har fulgt bloggen, har dere nok for lenge siden forstått at mitt fokus er det å skape gode relasjoner til de som velger å følge oss og også vise det genuine ved Dinbabyshower.no. Dette er noe jeg virkelig brenner for! Det er ikke "bare" en business... Dette er livet!
Elsker følelsen av å kunne forbedre og videreutvikle dette baby shower universet jeg har skapt. Det er litt uvirkelig å skrive den setningen egentlig... Men det er jo det jeg har gjort. Baby shower er ikke et norsk fenomen, så det å tilpasse det mer til vår kultur og skape et konsept som fungerer her har vært mye av jobben. (En herlig jobb! Føler meg som verdens heldigste person som får gjøre det jeg gjør). Dette ønsker jeg å dele med dere, på Snapchat. Alle brikkene som skal til for få resultatene vi oppnår med butikken.
Har derfor også valgt å dele at jeg er sanger med dere på Snap. Grunnen til dette er at musikk og den jobben jeg gjør som sanger påvirker meg i aller høyeste grad! Den fyller batteriene (alle må ha en måte å fylle på positiv energi), den krever at man er kreativ, løsnings orientert og at man TØRR å slippe seg fri. Tror det er få som ønsker å høre på en låt, eller gå på en konsert med noen som ikke tørr å slippe seg løs og ikke har en formidlingsevne. Tørre å gi av seg selv til andre, enkelt og greit :) Dette er noe jeg bruker i Dinbabyshower.no hver dag for å bli enda bedre jobben jeg gjør.
Så... Ønsker du å se mer av det jeg/vi gjør på Snapchat finner du oss ved å søke på "Dinbabyshower" / "Dinbabyshower.no" :) Gleder meg til å se deg der!
Fantastisk eller hva?
Bet du på overskriften i dette innlegget?
Det morsomste jeg vet er når disse artiklene dukker opp. De lover gull og grønne skoger... Men jeg skal fortelle deg hvordan du du kan tjene gode penger, men først må du legge vekk fokuset på nettopp PENGER!
Nr 2. Når fokuset på selve pengene er borte, og du faktisk jobber med noe du er lidenskapelig opptatt av, brenner for og jobber hardt for... Over laaaaang tid! Ja da vil pengene bli en bonus. Et resultat av at du har gitt jernet over lang tid. Målet er ikke pengene. Målet er jobben du gjør hver dag. Målet er å være glad, tilfredsstilt og gira på det du gjør.
Jeg leverte "Assistenten" i barnehagen idag, og den vakre jenta som tar imot oss hører at jeg sto opp kl 04:00 idag for å jobbe, blir hun litt sjokkert... Jeg forstår det! For det er ikke alle som frivillig står opp 3-4 timer tidligere enn det de "må". Tingen er bare det at jeg ELSKER jobben min! I går da jeg skulle legge meg gledet jeg meg masse til å stå opp å ta fatt på en ny dag!
Jeg går snart inn i mitt fjerde år med Dinbabyshower.no, og jeg kan med hånden på hjerte si at det hver eneste dag er noe jeg gleder meg til å ta tak i. Og jeg tror det er her hemmeligheten ligger...
Som jeg har sagt tidligere krever det masse selvdisiplin, for det er ingen andre som henger over deg hver dag for å passe på at du gjør det som skal til for å lykkes. DU er den personen, når du er motivert og har lidenskap for det du gjør.
Så NEI, det finnes nok ikke en "lett" og kjapp måte å tjene flust av penger på. Derfor må du finne din vei å gå, som gjør det lett å stå opp om morgenen og kjenne at du er privilegert over det livet du har valgt å leve.
Som sagt, alt annet var et mareritt. Jeg hadde ikke lenger gleden av å jobbe, pynte meg, gå ut eller prate med folk. Jeg trakk meg helt bort fra alle, og orket ikke forholde meg til noe/noen. Det hadde faktisk blitt nok for "selveste gründeren", som alltid motiverte de rundt seg. Hva nå?
Jeg hadde bare gasset på, til tross for at kroppen og sinnet mitt hadde sagt ifra over en LANG periode. Kanskje det var på tide å innse at jeg faktisk er et menneske og ikke en maskin?
For min del handlet det ikke om å gi seg, men å fjerne meg fra faktorer som tappet meg for gleden og energien min. Jeg måtte begynne å luke vekk mennesker og situasjoner som ikke førte med seg noe godt. "Snill pike" syndromet måtte vekk. Hvorfor skulle jeg tilfredsstille alle andres behov, når det gikk på bekostning av mine egne?
Det var da jeg følte på kroppen hva begrepet om føniksen betydde. Jeg hadde nådd bunnen, og nå var det kun en vei og det var opp!
Jeg lot kroppen min få hvile, jeg skjønte at hvis jeg skulle fortsette i tempoet jeg hadde hatt måtte jeg bli snillere med meg selv. Lytte til kroppen. Jobbe hardt når jeg jobbet... MEN nå måtte jeg lære meg kunsten av å virkelig slappe av når jeg trengte en pause. Lære meg at hvis jeg skulle klare dette kjøret i mange år fremover, måtte jeg la batteriene mine lades opp. Jeg måtte ta grep. Nå hadde jeg kommet til et punkt hvor det var slutt på å la andre få bestemme over min glede. JEG tok nå tilbake makten over mitt liv!
Nå skal jeg ikke late som at det var en dans på roser, for bare det å gå en tur i solen var smertefullt. Men som det blir sunget "when the going gets tough the tough gets going"! Det er ikke et nederlag å gå på en smell, men man må reise seg igjen!
Etter å ha snakket med en veldig god venninne av meg som sa "det er samme hva du gjør, men imorgen skal du ut i solen i en halv time! Det vil gjøre deg godt.". Jeg presset meg ut i solen. Jeg presset meg til å spise sunn mat, som kroppen min så sårt trengte. Jeg måtte bruke redskapene jeg hadde lært da jeg gikk på NLP (psykologi), jeg måtte omprogrammere hjernen min. Greit jeg var nede, men nå skulle jeg opp, og det med ny lærdom.
Man har jo hørt skrekk historier om at det kan ta år å komme seg på beina igjen etter at man har gått på en smell. Heldigvis slapp jeg det! Men jeg har fått en ekstrem respekt for det å ha balanse i livet. Det er jo topp å gi full gass om man løper 60 meter'n, men skal man løpe maraton må man tenke litt mer over hvordan man bruker kreftene sine.
Og jeg... Jeg kommer aldri til å gi opp, så derfor har jeg lært en av de viktigste tingene jeg har lært til nå:
- Vær sjefen i ditt eget liv
- Ikke sett andres behov foran dine egne
- Ta pauser, det er da man får nye innputt som fører deg videre på veien
- Lytt til kroppen
- Omgi deg med positivitet
- Nyt livet
- ALDRI gi opp
- Og ikke minst, jeg har det flotteste, vakreste og beste mirakelet jeg kunne drømme om... Assistenten min <3
PS: Som jeg sa i forrige innlegg hadde jeg skrevet disse innleggene før jeg hadde vært hos legen... Ja det gikk så langt at jeg virkelig måtte luke ut mulighetene til at jeg var syk. Jeg levde ikke jeg bare eksisterte!
Uken etter legetimen ringte legen meg, og ja jeg var syk... Så egentlig er punkt nr 1 over å oppsøke lege når man ikke kjenner seg selv igjen, Det er blitt så "normalt" å gå på en smell, og derfor utelate å sjekke om det kan være noe galt. Det var faktisk en lettelse å vite at dette ikke var sånn jeg hadde blitt, men at det var sykdommen som gjorde det. Og eneste rådet fra legen var å hvile masse, og være snill med seg selv.
Det lærte meg at uansett om man er syk eller ikke, så må man lytte til kroppen. Det er den som bærer deg rundt hver dag. Jeg vet at jeg vil bli frisk, det kommer bare til å ta tid. Og ettersom jeg nå har lært meg til nettopp det å se signalene, opplever jeg at jeg ikke lenger er så sliten hele tiden, og klarer mye mer enn for bare få uker siden:)
Så det er bare en vei, og det er opp!
Gründer Caroline
Dinbabyshower.no
&
Sangeren
Her kan du lese mer om meg og min butikk.
Arkiv
May 2020
April 2020
March 2020
January 2020
November 2019
October 2019
August 2019
June 2019
May 2019
March 2019
February 2019
January 2019
December 2018
November 2018
October 2018
September 2018
August 2018
July 2018
June 2018
May 2018
April 2018
March 2018
February 2018
January 2018
November 2017
October 2017
September 2017
July 2017
June 2017
May 2017
April 2017
March 2017
December 2016
November 2016
July 2016
June 2016
May 2016
April 2016
March 2016
Kategorier
All
Din Baby Shower
Gründerlivet
Inspirasjon