Det er viktigere enn noen gang å ha fokus på hva man serverer hodet.. Livet går som vi alle vet opp og ned, men vi har muligheten til å påvirke hvordan vi håndterer det. Så i dagens pause, ble det lesing i den fantastiske nye boken til Oprah! Må si jeg digger den. Ønsker dere en nydelig dag! Som du kanskje har skjønt elsker jeg ting som gir positiv energi, og ord er mektige. Derfor vil jeg fremover dele noen av mine favoritt sitater, som gjør at man gir ekstra gass! Dette sitatet kom jeg over da jeg leste "Bli best" av Erik Bertrand Larssen, og det gjorde noe med meg. Jeg vet at min styrke er at jeg aldri gir opp, men jeg skal love deg at det kommer dager hvor du ikke har fullt så mye mye giv innenbords. Jeg har skrevet dette sitatet på speilet på badet mitt, og på de tyngre dagene er det å viktig å kunne motivere seg selv.
Da stiller jeg meg spørsmålet "Er du seriøst en quitter?", og da må jeg som regel le litt inni meg... For jeg vet jo at det å slutte eller å gi opp, ALDRI er et alternativ! Gi opp... Det får andre stå for. Jeg. Jeg gir ALDRI opp. Veien blir til mens man går og noen ganger må man bare gjøre om litt på kursen, ja. Men gi opp? ALDRI. Hvis man skal bli best på noe, må du ikke tro at du kan klare det. Du må VITE det! Alle partikklene i kroppen din skal rope "DETTE FIKSER DU!". Dette leder over til neste sitat. Første gangen jeg hørte det, var da jeg trenet. Jeg løp til jeg fikk blodsmak i munnen. Du lurer kanskje på hva jeg hører på når jeg trener..? Det er faktisk ikke musikk (selv om jeg elsker det!), det er motivasjons "taler"! Og i den ene talen kommer sitatet du ser under. ... fortsettelse på gårsdagens innlegg. Alt annet enn det å være sammen med Assistenten min ble et ork. Orket ikke jobbe, eller forholde meg til alle de rundt meg som skulle ha en bit av meg, eller forventet at jeg skulle ta stilling til 1000 ting. Eneste jeg ville, var å være sammen med jenta mi (og takk for at det var det som var lyspunktet)! For når alt kommer til alt, er det desidert viktigste i mitt liv, ungen min! Som sagt, alt annet var et mareritt. Jeg hadde ikke lenger gleden av å jobbe, pynte meg, gå ut eller prate med folk. Jeg trakk meg helt bort fra alle, og orket ikke forholde meg til noe/noen. Det hadde faktisk blitt nok for "selveste gründeren", som alltid motiverte de rundt seg. Hva nå? Jeg hadde bare gasset på, til tross for at kroppen og sinnet mitt hadde sagt ifra over en LANG periode. Kanskje det var på tide å innse at jeg faktisk er et menneske og ikke en maskin? For min del handlet det ikke om å gi seg, men å fjerne meg fra faktorer som tappet meg for gleden og energien min. Jeg måtte begynne å luke vekk mennesker og situasjoner som ikke førte med seg noe godt. "Snill pike" syndromet måtte vekk. Hvorfor skulle jeg tilfredsstille alle andres behov, når det gikk på bekostning av mine egne? Det var da jeg følte på kroppen hva begrepet om føniksen betydde. Jeg hadde nådd bunnen, og nå var det kun en vei og det var opp! Jeg lot kroppen min få hvile, jeg skjønte at hvis jeg skulle fortsette i tempoet jeg hadde hatt måtte jeg bli snillere med meg selv. Lytte til kroppen. Jobbe hardt når jeg jobbet... MEN nå måtte jeg lære meg kunsten av å virkelig slappe av når jeg trengte en pause. Lære meg at hvis jeg skulle klare dette kjøret i mange år fremover, måtte jeg la batteriene mine lades opp. Jeg måtte ta grep. Nå hadde jeg kommet til et punkt hvor det var slutt på å la andre få bestemme over min glede. JEG tok nå tilbake makten over mitt liv! Nå skal jeg ikke late som at det var en dans på roser, for bare det å gå en tur i solen var smertefullt. Men som det blir sunget "when the going gets tough the tough gets going"! Det er ikke et nederlag å gå på en smell, men man må reise seg igjen! Etter å ha snakket med en veldig god venninne av meg som sa "det er samme hva du gjør, men imorgen skal du ut i solen i en halv time! Det vil gjøre deg godt.". Jeg presset meg ut i solen. Jeg presset meg til å spise sunn mat, som kroppen min så sårt trengte. Jeg måtte bruke redskapene jeg hadde lært da jeg gikk på NLP (psykologi), jeg måtte omprogrammere hjernen min. Greit jeg var nede, men nå skulle jeg opp, og det med ny lærdom. Man har jo hørt skrekk historier om at det kan ta år å komme seg på beina igjen etter at man har gått på en smell. Heldigvis slapp jeg det! Men jeg har fått en ekstrem respekt for det å ha balanse i livet. Det er jo topp å gi full gass om man løper 60 meter'n, men skal man løpe maraton må man tenke litt mer over hvordan man bruker kreftene sine. Og jeg... Jeg kommer aldri til å gi opp, så derfor har jeg lært en av de viktigste tingene jeg har lært til nå:
PS: Som jeg sa i forrige innlegg hadde jeg skrevet disse innleggene før jeg hadde vært hos legen... Ja det gikk så langt at jeg virkelig måtte luke ut mulighetene til at jeg var syk. Jeg levde ikke jeg bare eksisterte! Uken etter legetimen ringte legen meg, og ja jeg var syk... Så egentlig er punkt nr 1 over å oppsøke lege når man ikke kjenner seg selv igjen, Det er blitt så "normalt" å gå på en smell, og derfor utelate å sjekke om det kan være noe galt. Det var faktisk en lettelse å vite at dette ikke var sånn jeg hadde blitt, men at det var sykdommen som gjorde det. Og eneste rådet fra legen var å hvile masse, og være snill med seg selv. Det lærte meg at uansett om man er syk eller ikke, så må man lytte til kroppen. Det er den som bærer deg rundt hver dag. Jeg vet at jeg vil bli frisk, det kommer bare til å ta tid. Og ettersom jeg nå har lært meg til nettopp det å se signalene, opplever jeg at jeg ikke lenger er så sliten hele tiden, og klarer mye mer enn for bare få uker siden:) Så det er bare en vei, og det er opp! Vil starte med å si at jeg velger å dele denne historien, fordi dette også er en del av hverdagen. Jeg ønsker å gi et reelt bilde av det å være gründer her på bloggen, og da vil jeg også vise baksidene ved det å alltid skulle gi 100% (les 200%). For en tid tilbake, fikk jeg en aha opplevelse. Det var ikke bare ett menneske som som hadde sagt at jeg burde å ta noen pust i bakken, og ikke gi 200% hele tiden. Jeg vet jeg har ekstreme krav til meg selv. Det er ikke bra nok å jobbe 8 timer om dagen, selv om jeg er alenemamma, og må som alle andre alenemammaer gjøre alt selv når det kommer til Assistenten. For mottoet mitt er "Det er når andre gir seg, at du fortsetter!!". Da sier det seg selv at jeg ikke er fornøyd før jeg i snitt jobber minst 10 timer om dagen. I tillegg til det må jo selvfølgelig huset se ordentlig ut. Vennskap må pleies. Øve til spillejobber. Lage sunne og gode middager. Møter. Planlegging av nye prosjekter. Diske opp med smakfulle frokoster. Vaske og brette klær. Holde ut med en hund som konstant bjeffer (hehe skal introdusere henne senere;). Leke "alle mine kyllinger kom hjem", pusle, tegne, ja være en lekekompis med Assistenten... Og mestrer alt det andre livet har å by på. Listen er laaaang...... Alle disse tingene hver for seg går jo kjempe fint, men når man legger de sammen, legger til et samlivsbrudd på toppen med alt det fører med seg... Man fortsetter å gi 200% gass... Og dette varer i 2 år, burde til og med mine varsel lamper slått seg på. Men nei da! Selvfølgelig må jo jeg også klare å mestre det å være verdens beste mamma for min lille Assistent. Jeg elsker jo jobben min, så selvfølgelig skulle jeg alltid gjøre alt, på alle plattformer slik at jeg alltid var innovativ. Herregud, jeg har jo et fantastisk hus og har hjemmekontor, så huset må jo se bra ut... "Jeg er da ikke lat!". Hvis jeg et sekund lyttet til kroppen min, begynte jeg å kjenne at jeg faktisk var mer enn sliten, men jeg valgte å ignorere det. Selvfølgelig skulle jeg klarer ALT! "Det er jo når andre gir seg, at jeg fortsetter!". Så jeg fortsatte. Faren er at etterhvert, går denne "sliten" over i utmattelse og jeg tror ikke det var mange som så hvor innmari jeg slet for å klare å holde alle ballene i luften. Jeg tok på meg game face, smilte og latet som om jeg klarte det med glans. Ennå jeg merket at jeg var ordentlig "knekjørt" fortsatte jeg vel et helt år i samme tempo. Til en dag, hvor det sa STOPP! (PS: Dette blogg innlegget ble skrevet før jeg dro til legen...) Fortsettelsen kommer imorgen, "Hva gjør man når det sier stopp?" Det kan nok høres litt kynisk ut, men når det kommer til business er det ekstremt viktig å ha fokus! Derfor er det viktig å hele tiden ta en sjekk på hvordan man ligger an, og bli bevisst på hvordan man bruker tiden sin. Ønsker man å stadig bli bedre, og komme nærmere målet sitt, er det viktig å bruke tiden og energien sin på rett sted.
Nå tenker jeg personlig at punkt nr 3. på bildet over lett kan missforstås. Men når du gjør ting som gjør deg glad, fører det til at du jobber hardt og du blir bedre på det du gjør. Når du blir bedre, vil pengene komme av seg selv. Så ikke kast bort arbeidstiden din på ting som ikke fører til resultater, for firmaet skal jo vokse og bli større. Resultatet av å gjøre personlige ting i arbeidstiden, fører hverken til at du blir bedre i jobben din eller at du kommer nærmere målet. Så fokus, fokus og atter fokus;) Mange har spurt meg hvordan jeg turte å starte noe eget, og hvorfor.
Det er jo mange grunner til at jeg valgte å starte et eget firma. Hovedgrunnen er vel at jeg alltid har visst at jeg ville drive noe eget, jeg syns det virket spennende å få være med på å forme alle aspektene ved et firma. Ja, det var skremmende å skulle hoppe ut i noe ukjent, men når folk sier jeg er tøff som turte, vet jeg ikke om det er helt rett. For meg handlet det mer om at jeg måtte følge drømmen min. Leste et bra sitat fra Robin Sharma for ikke så lenge siden, "Don't live the same year 75 times, and call it a life". Det er ganske slående. Jeg ønsker ikke å leve et liv der jeg hele tiden skal gjøre noe jeg ikke egentlig liker, og gjøre dette gang på gang, år etter år. Det kaller ikke jeg å leve, men å eksistere. Noen ganger må man ta en sjanse. Når man vet at måten man lever på ikke er optimal, er det en fordømt plikt (ifht seg selv) å gjøre noe med det! Vi har alle ting vi er gode på, og som omverden kan få glede av. Ting man liker å gjøre, gjør man også mye bedre fordi man gjør det med hele hjertet. Hadde noen sagt til meg for 5 år siden, at jeg idag skulle jobbe med seo (søkemotor optimalisering), innkjøp av varer, regnskap, ja data generelt hadde jeg nok bare ledd. Men når noe interesserer deg , ser man på alle aspektene med nysgjerrighet og det er utrolig hvor mye man lærer seg. Det er nok min sult på å lære meg nye ting for å bli enda bedre, som gjør at jeg dykker ned i de rareste temaene. Og nei, jeg har ikke utdannelse innen markedsføring, regnskap eller firma bygging. Men hvis man bruker tiden sin strukturert på de temaene man trenger for å få firmaet til å blomstre, vet jeg man kommer langt. Vær nysgjerrig, let, les og reflekter over det du tar inn. Legg en plan og se hva som skal til for å nå nye høyder. Er ikke sjelden jeg har fått måpende og rare blikk når jeg sier hvor mange timer jeg jobber i snitt om dagen. Svaret jeg da får er "det er jo ikke mulig, det er jo bare en nettbutikk". Det er DER folk har en helt forskrudd tanke om hva en nettbutikk er! Tenker man at den skal gå av seg selv bare man har lagt inn varene... Da er mitt råd: ALDRI START EN NETTBUTIKK! Det er ikke lett tjente penger. PS man skal heller aldri starte noe, med pengene som et hovedfokus. Grunnen: du kommer høyst sannsynlig aldri til å klare det. Kanskje du ikke tror meg, men jeg kan forklare det ganske enkelt. Starter du noe med pengene som et mål i seg selv, har du helt feil fokus og vil nok ganske raskt gi deg fordi pengene ikke bare renner inn. Starter man derimot noe fordi man brenner for det og har en lidenskap i det man gjør, vil pengene komme som et resultat av det. Neste uke skal jeg fortelle om hva som til nå har gitt meg en oppvekker, og en gevinst for alle de timene jeg har valgt å jobbe isteden for å se på tv eller dra ut når andre drar ut. Det er mer verdt enn selve pengene;) Hjemmet til denne gründeren er fylt med inspirerende ord. Uansett hvor man snur seg, finner man nye ord og uttrykk som gir gode energier. Ja jeg har troen på at de inntrykkene man mater hjernen med, gjør noe med hele ens eksistens. Du har sikkert selv merket stor forskjell på når du omgåes negative eller positive mennesker? Hvordan noen gir deg energi, og andre tapper deg totalt. Dette blir på samme måte, for til slutt glemmer man at man får disse inntrykkene gjennom hele dagen.
Derfor har jeg valgt å omgi meg med ting som gir meg energi:) Og det har virkelig en effekt! Forskjellen på de som når målene sine og de som ikke klarer det, er nok sammensatt av mange faktorer.. Men jeg tror en viktig ingrediens der er fokus, fokus og hardt arbeid! Det er når andre gir seg, at du skal fortsette. Det er når det er TØFT at du fortsetter! Du vet hva målet ditt er, og du skal jobbe mot det HVER dag. Du skal "trenge" å nå målet, like mye som du trenger luft! Det er ingen plan B. For du skal bruke all din energi på å komme dit du har satt deg som mål! Høyst sannsynlig vil ikke veien bli slik man hadde trodd... Da er det viktig å være forberedt, stoppe opp, og finne en sti som fører deg nærmere målet. Det er jo faktisk dette som gjør prosessen så spennende ;) Mer om prosessen vil jeg skrive om senere. Det viktigste å huske, er at det er mange små cm som tilslutt utgjør en meter. Derfor er det viktig å se viktigheten av de små tingene du gjør hver dag! Ønsker deg en flott uke! |
Gründer Caroline
|